Av Odd Marthinsen.
I 1909 drev Roald Amundsen forsøk med drager forut for ekspedisjonen til Nordpolen. Amundsen sendte sin nestkommanderende, marinekaptein Ole Engelstad opp i luften over Horten i en drage. Den skulle benyttes som utkikkstønne under den planlagte ferden med «Fram» til Nordpolen. Det var eneste mulighet for å orientere seg om isforholdene.
Roald Amundsen prøver drager i Horten 1909.
Et dragespenn bestod av en fem kvadratmeter stor styredrage, fire bæredrager på 13 kvadratmeter samt en løftedrage på 20 meter og en seilduksgondol med plass til to mann. Dragene ble holdt sammen av en åtte millimeter tykk, 1000 meter lang og 180 kilo tung stålwire. Opptil to mann om gangen lot seg løfte flere hundre meter opp i luften. Helt ufarlig, sa man, iallfall så lenge man passer på å komme seg ned igjen hvis vinden økte til over ti sekundmeter.
Det var i denne perioden Amundsen kom i kontakt med kameratene Oscar Wisting og Petter Martinsen, som var kanonerer i Marinen i Horten. Wisting var den tøffeste av disse to, det kunne bære flere hundre meter opp i lufta. Petter og Oscar var naboer i Horten og barna deres var lekekamerater. Begge ble spurt om de ville bli med på polferden. Wisting reiste med og ble den beste mann for Roald Amundsen. Petter hadde kone og seks småbarn, han valgte dem og ble hjemme.
Roald Amundsen var født på Vesten i Borge i Østfold. Roalds far og to av hans brødre og en svoger kjøpte i 1856 gården Vesten østre, og de delte den i fire like store deler. Alle fire var skippere og drev rederier med mange skuter. Roald og familien flyttet til Christiania høsten 1872, men Roald besøkte sine onkler og tanter på Vesten mye gjennom oppveksten. Der var han nabo med Petter Martinsen som var fire år eldre. Det vites ikke om de kjente hverandre da de møttes under drake-prøver i Horten 1909.
Drageteknologien hadde et sus av framtid over seg i begynnelsen av 1900 tallet. Dragefører Engelstad var da også rekruttert fra landets ledende teknologimiljø inntil etableringen av Norges Tekniske Høyskole i 1910. Han hadde nemlig vært bestyrer på Marinens laboratorium og artilleriverksteder (1905- 1906). Han var en del av et lokalt norsk ingeniørmiljø og som sådan en representant for teknisk nyutvikling og modernisering i et land som nylig var blitt selvstendig. Amundsen hadde rekruttert selve framtiden. Amundsen engasjerte premierløytnant Einar Sem-Jacobsen til å lede drageforsøkene. Sem-Jacobsen hadde fått opplæring av Norges første ballongfører, Francesco Cetti, en fargerik eventyrer som generøst lånte ut sine ballonger til Forsvaret.
23. juli 1909 slo imidlertid lynet ned i dragewiren. Kaptein Engelstad ble drept mens han holdt på å sveive den inn. Et brannsår i hans hand på vinsjen og forbrente støvelhæler viste at lynet var gått rett gjennom ham.
Etter begravelsen starter drageforsøkene opp igjen. Nå gikk det bedre. En av dem som ble med opp i luften, var Oscar Wisting (1871-1936), en 38 år gammel sjømann som hadde søkt seg inn på marinens underoffiserskole i 1892 og senere hadde fått ansettelse som kanonér. Han var gift, hadde fem barn i 1909. Da han ble med Amundsen på «Fram» etter drageforsøkene, var hans kone høygravid. Så da Amundsen satte øynene i ham og sa: «De får være med mig nordover De,» måtte han rådføre seg med sin kone. «Jeg kom hjem fylt av dette store spørsmål, som var hendt mig, og spurte meget spent min hustru om hennes mening …». Hun sa ja.
Det var i denne settingen at Petter Martinsen, bror til min oldefar, takket nei, på grunn av kone og syv barn. Dessverre døde Petter to år senere av tarmslyng.
Roald Amundsens karismatiske personlighet og sterke vilje, var for Wisting avgjørende for hans valg, han ble Amundsens beste samarbeidspartner og tjener gjennom de neste 18 årene.
Wisting fikk tilbud av Amundsen om å bli ansatt som altmuligmann med lønn kr. 80,- pr. måned og fri kost, altså kr. 960 pr. år. Det var solid avlønning i de dager for en underoffiser med tanke på at hele lønnen gikk til kone og barn hjemme, mens kost og losji for ham selv ble bekostet om bord. Dessuten fortsatte marinen å betale full lønn til Wisting som kanonér under ekspedisjonen med Amundsen 1910-1912. Der er mulig at Wisting gikk i Amundsens tjeneste fordi han ellers kom til å stå på stedet hvil i marinen.
Dro ut med «Fram» mot Nordpolen, men endret målet til Sydpolen. Dragen ble derfor et blindspor. Fordi Robert Peary meldte seg som Nordpolens erobrer i 1909, tok Amundsen heller opp konkurransen med Scott om Sydpolen. Dragen fulgte med. I Hvalbukta ble dragekabelen – symbolet på den teknologi som skulle løfte mennesket opp i luften – benyttet som løpestreng for hundene.
(Utdrag fra «Norsk polarhistorie I», Gyldendal, 2004)