Marthinsen Genealogy Site

Our Family's Journey Through Time

Notater


Treff 151 til 200 av 266

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 Neste»

 #   Notater   Linket til 
151 Hun flyttet 1870 fra Tune til sine foreldre i Tofteberg. Johnsdatter, Petra Augusta (I1872)
 
152 Hun flyttet med foreldrene til Fedje Ødegaard, Torsnes som småjente. Henriksdatter, Ellen Marie (I1629)
 
153 Hun giftet seg i 1943 med Randulf Haaland på Vesten nordre. De solgte gården i 1946 og flyttet til Greipestad i Vest-Agder hvor han ble gårdsbestyrer. Senere kjøpte de gård på Barkåker i Vestfold og flyttet dit.
 
Bredesen, Magnhild Nilsine (I1589)
 
154 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Gjelstad, Victoria (I804)
 
155 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Pedersen, Berit Elise (I1620)
 
156 Hun levde 1910 i Maschmanns gate 4, Kristiania, 3. etg. Schoubye, Clara Olivia (I922)
 
157 Hun var fosterdatter 1847-1853 hos mormor Maria Bäckström på Bärby Ô i Svarteborg. (Kilde: A1:13 s.84).
Levde 1853 hos broderen Gustav Svensson Wall, Holmen, Långevall, Svarteborg.
Carolina flyttet fra Svarteborg i 1855 til gården Jens Snekketorp i Idd. Att. 26.10.1855 Carlsen. I Norge skrev hun navnet Karoline. Bodde på Buer når hun giftet seg.
1910 levde hun hos datteren Anne Marie i Moss.
Hun døde etter langt sykeleie hos sønnen Karl på Vesten, Borge. Avdøde som i flere år har vært underholdt av sine barn, etterlater seg angivelig intet til skifte.
 
Svensdotter, Karoline Matilde (I1664)
 
158 Hun var tvilling til dødfødt pike. Pedersdatter, Marte (I2059)
 
159 Huset til Edvard Martinsen i Hulberget, Vesten. Huset ble revet i 1939 og bygd nytt av Loi og Anna Martinsen.
1889 kjøpte Edvard hus på Vesten, i Hølberget, av Andreas Eriksen. Huset lå ved elvekanten rett innenfor Soppemaskin til Hvidsten lense. Det var da naturlig at han begynte å arbeide i lensa etter å ha avsluttet sjømannslivet.
I en kilde står han anført som befrakter i lensa, i den jobben ble sortering og reparering av vaiere en del av arbeidet.
Les mer om Hvidsten lense under historier.
Edvard Martinsen var formann i byggekomiteen for Hvidsten bedehus som ble oppført i 1905 med betydelig dugnadsarbeid.
Edvard døde 25. august 1929, 73 år gammel, etter åtte år som enkemann. Hustru Nicoline døde 5. april 1921, nær 70 år gammel.
Sønnen Loi Kristian med familie overtok huset på Vesten. 
Martinsen, Edvard (I42)
 
160 Husmann under Skjelin i 1823 (Skatt 24 skill.), men kom til en plaas under Vesten rundt 1828 og bygde hus der. Engebret hadde vært jeger i Det norske jegerkorps.
Oppholdt seg kanskje en tid i Tune og ble gift der.
 
Christiansen, Engebret (I1320)
 
161 Håkon var i Canada fra 1927 til 1936. I 1941 levde han som cementstøper på Vesten.
Familien tok slektsnavnet Granvåg i 1959, etter bevilling av Justisdepartementet 29/10 1959.
Han kjørte i mange år ferjebåten Vesten-Hannestad, inntil den ble nedlagt i 1966.
 
Hansen Granvåg, Håkon (I795)
 
162 I 1706 selger Frans sin andel i Nordre Gangnes:
"Skiøte af 13d Martj 1706 til Tinge lyst den 17de Dito samme Aar ved hvilket Frands Amundsen Ruud af Trøgstad Sogn og Jonn Bergersen Nordre Gangnes har solgt til Lauritz
Povelsen Gangnes 1½ fg tunge med bygshel udj benevnte Gangnes".

Tinglysning 08.07.1709:
Odelslysning til Rud Østen Aasen datert 29.06.1709 for Nils, Jørgen og Ole Hanssønner Hersetter, som deres far Hans Hersetter hadde pantsatt i deres umyndige år (HF tingbok nr.
35, folio 36a).

"Skoskatten" for Ruud i 1711 viser:
Frands med sin Hustrue oc 2de børn" - 8 sko.
2 tienstepiger" - 4 sko - Årslønn 3 Drl. 48 Skilling.
1 tienstedreng Ref. Dragun".
Det utgikk ikke skatt for tjenestedrengen, da han var dragon.
12 sko, dvs. 6 par sko à 3 Skilling ga 36 Skilling i skatt,
1/6-del av lønnen til tjenestepikene ga 56 Skilling i skatt,
tilsammen 92 Skilling. 
Amundsen Rud Østre, Frans (I1369)
 
163 I 1782 overdro Ole Andersen bruket nedre Rud (Søndre delen) gård i Askim til sønnene Tor og Ole. I 1785 kjøpte Tor opp sin brors andel for 150 rdl. Han solgte gården til sin sønn Erik i 1824.
Tor giftet seg med Inger Larsdatter, datter av Lars Simensen Onstad og Anne Christensdatter Sundet, den 8. mai 1783 i Askim.¶
 
Olsen Rud, Thor (I1264)
 
164 I 1855 leder Aslak Villemsen byggingen av et brennevinsbrenneri i Stange på Hedmarken og ble den første brenneribestyrer der. Han bodde på nordre Atlungstad.
 
Vilhelmsen, Aslak (I1001)
 
165 I 1872 kjøpte Anders Zakariassen Dahl gården Søndre Rom (Askim) brn.1 av Vilhelm Aslaksen Roms arvinger, og ble dermed også eier av Romsåsen som fulgte gården. Det var etter hvert behov for ny kapital, og et nytt eierselskap ble etablert, og Cand. min. Lauritz Meinich overtok som verksbestyrer og direktør, og fikk det videre ansvar for utbyggingen. Etter hvert kunne man legge vekk svartkrutt og erstatte det med den mer potente dynamitten, som ble tatt i bruk i Norge første gang i 1868. Gruveganger, stoller og sjakter ble sprengt inn fra vestsiden av åsen. Det er 5 gruver i alt. Gruva som viste seg å være mest drivverdig ligger i mellom de andre, og har fått navnet Mellomgruva, den har tre stoller (etasjer) det er ca 20 m fra øvre til nedre stoll, der er det 6 vannfylte sjakter, en av dem er ca. 13 m dyp. De andre gruvene har ingen navn.  Aslaksen, Villem (I999)
 
166 I kirkeboken for Grønland menighet i Kristiania 1875 står vielsen til Emma og Hans. De bodde i Bakkegt. 14 og Hans var ungkar og politikonstabel. Som brudgommens far står oppført Ole Iversen og brudens far er Andreas Halvorsen. Forlover er Hr. Høyendahl.¥
I samme kirkebok for døpte finner vi Fredrikkes dåp 28/5-1876 og hun var hjemmedøpt 3/1-1876, dagen etter at hun ble født. Faddere var Fredr. Kruse, Mari Ruud, Edvard Ruud og Ludvig Johannessen Rustad. (Ft.1875, Kristiania, Ruseløkkveien36 bor Ludvig Johannesen Rustad, jeger ved N.J.C, født 1857 , Hurdalen).¶
Nå er Hans Iversen ikke lenger politimann, men sjømann. De bor fortsatt i Bakkegt. 14.
Flyttet til Fredrikstad etter at hun giftet seg.
Det blir sagt at hun var datter og eneste arving til hotell- og eiendomsbesitter Ruud på Vålerengen, Kristiania. Hun arvet 80.000 kroner. Mannen ødslet bort det meste av pengene på 1 1/2 år, og dro til Amerika. Likevel var det ca. 5000 kroner igjen til hver av barna når Emma døde i 1900. Emma var en periode psykisk syk når mannen tok med tjenestepiken og dro til Amerika.
 
Ruud, Emma Mathilde Eugenie (I745)
 
167 I kirkeboken vedrørende hans begravelse står anført i margen:
"Drukning. - Fandtes død med overkroppen udover bådens kant, efterat han beskjænket vilde reise over Glommen."
Altså må Brede ha blitt skjenket og langtfra vært edru da han rodde over elva. Han hadde vel da falt i båten og ikke klart å reise seg opp igjen, men blitt liggende utover båten med hode ned i vannet og druknet. 
Fredriksen, Brede (I1628)
 
168 I perioden 1758-60 Ole hadde leid i Nord-Vete gård i Eidsberg. Han overtok Nedre Rud gård (Søndre delen) når hans far døde i 1766. I 1782 han slått gården over til sønnene Tor og Ole. Han hadde rett til gården Sando, og han muligens bodd der en kort stund før han flyttet til sin datter på Langnes gård.
I 1801 ble han enke og bor sammen med sin datter familie på Langnes.
Ole gift Eli Torsdatter 13. oktober 1757 i Askim, Østfold, Norway.1 (Eli Torsdatter døde før 1801.)
 
Andersen, Ole (I1275)
 
169 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Mariussen, Ingar Walther (I1931)
 
170 Ingrid fortsatte gård i Søndre Rom gård etter å ha blitt enke. Hun jobbet på gården sammen med sin sønn, Halvor, inntil hun døde i ca 1725.
Ingrid gift Kristen Halvorsen Rom, sønn av Halvor Gulbrandsen Rom og Torsdatter huer. (Kristen Halvorsen Rom ble født circa 1658 og døde circa 1715.)
 
Hansdatter Eidareng, Ingrid (I1106)
 
171 Innehaverav firmaet G. Jensens eftg., Hamar. (Aftenp. 28. juni 1916) Lund, Christian (I1057)
 
172 Innflyttet 1808 til Billingsfors bruksforsamling.
Märta Hansdatter var også i Bergane, som pike, inntil hun i 1811 flyttet til rubr. "Dingelvik", der hun var på torpet "Fagerskog". Derfra flyttet hun i 1814 til "Qvarnkullen". 
Hansdotter, Märta (I710)
 
173 Ivar var født i Sarpsborg, men som 14-åring kjøpte foreldrene Holen gård i Øvre Tune og de flyttet dit. Som ung jobbet Ivar noe som pleier på Veum sykehus, men gikk over til byggebransjen som snekker. Han var hos Hol-Sta-Ny som forskalingssnekker i mange år, men avslutt sitt yrkesaktive liv hos Holstad i Råde. Ivar var aktiv skytter og ble premiert på Landsskytterstevne. Han bygde hus på Vesten og flyttet inn i 1960. Han var i mange år materialforvalter i Årum Skolekorps. Som hobby drev han med treskjæring og tredreiing.
 
Andreassen, Ivar (I1557)
 
174 Iver Olufsen er antagelig født ca. 1580-85. Da hans far døde i 1604, var det hans mor, Ellen Olsdater, som står som bruker og eier. Det kan bety at Iver ikke var myndig enda, men like meget at skiftet ikke var ordnet ennå, så godset ikke kan skrives over på de respektive arvinger.
 
Olufsen Langsæter, Iver (I1135)
 
175 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Sirstrand, Janne (I1914)
 
176 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Ellingsen, Per Morten (I807)
 
177 Jobbet på Oremo gård i Skjeberg. Gården var forpaktet av hans far Johan Jensen.
 
Jensen, Rolf Ingvald (I1891)
 
178 Jobbet som tjenestepike før hun giftet seg.
Maja og Ludvig bodde som nygifte i Sarpsborg, senere hos Anna og Oscar Hansen-Dybedahl på Yven før de kjøpte huset i Hannestadbakken. 
Karlsen, Marie Elise (I269)
 
179 Johan Wingård, född 19 april 1738 på Bräde gård i Kville socken i Bohuslän, död 12 januari 1818 i Göteborg, var en svensk biskop samt ledamot av Svenska Akademien.¶
Johan Wingård var son till Didrik Hansson Wingård och Inga Helena Qvildahl, vilka tillhörde bondeståndet. Han var far till ärkebiskop Carl Fredrik af Wingård.

Wingård studerade först på Göteborgs gymnasium, där han fick en välgörare i biskop Georg Wallin d.ä., och blev därefter student vid universitetet i Uppsala 1758 och fick ett kungligt stipendium. Han blev filosofie magister 1764, prästvigdes 1766 i Sankt Jacobs kyrka i Stockholm av biskop Erik Lamberg, huspredikant och informator hos kanslipresidenten greve von Höpken, därefter 1767 extra ordinarie hovpredikant hos kronprins Gustaf, 1768 ordinarie samt 1773 biktfader och överhovpredikant[1] hos änkedrottning Lovisa Ulrika. Den 8 mars 1775 utnämndes han till kyrkoherde i Jakobs församling i Stockholm (dessutom Lofö 1777).
Han blev 1779 teologie doktor samt biskop i Göteborgs stift 1 juni 1780, då han vigdes av ärkebiskop Carl Fredrik Mennander i Stockholms Slottskyrka. Vid änkedrottningens frånfälle, höll Wingård 31 juli 1782 likpredikan i Riddarholmskyrkan.

Vid sitt inträde i domkapitlet utnämnde Wingård inte mindre än 14 prostar, och de första åren tycks ha varit lugna. Han skriver: "Jag förde ett lyckligt liv, älskad av mitt prästerskap, högaktad av Göteborgs stad, fruktad i mitt consistorio, ty jag ägde ryggvärn i Stockholm och
vid hovet. Vid valförrättningen 22 april 1785, efter domprosten Ekeboms död, förklarades Wingård vald — utan att omröstning tilläts, och redan 3. maj utnämndes han av den enväldige kungen. Wingård fick nu omfattande löneförmåner som kyrkoherde i elva församlingar, hyresinkomster från domprostgården med mera. (Kilde: Wikipedia.org)

Wingård tillhörde prästståndet vid riksdagarna 1778 (utsedd som fullmäktig för Stockholms prästerskap), 1786, 1789, 1792 och 1800, vid de två sista även det "sekreta utskottet". Han utsågs till ledamot av Svenska Akademien, då denna stiftades 1786, som första innehavare av stol nummer 6. Ledamot av Nordstjärneorden 8 november 1784 samt kommendör där 28 april 1789 med valspråk Omnibus non placere. Han var ledamot av sällskapet Pro Patria.
 
Wingård, Johan (I1844)
 
180 John jobbet som vaktmester i Borge kommune i 41 år. Han var medlem og aktiv sanger i Selbak blandede kor i 46 år. Der nedla han et stort arbeid, og han ble satt stor pris på for dette. Han var æresmedlem de siste 16 år. Et annet stort interessefelt var fotball - både FFK og senere Selbak, hvor hans to barnebarn spilte.
 
Mariussen, John Walter (I1653)
 
181 John og Ellen flyttet til Kristiania 1857.
 
Johnsen, John Jørgen (I1414)
 
182 Jon og Gjertrud bodde på Slettevold under Begby til sist på 1740-årene. Fra 1750 nevnes han på Lilleby og fra 1752 på Haugsten. 1769 var de på en plass under Sundby på Byens marker.
 
Olsen Slettevold, Jon (I1342)
 
183 Jon overtok gården Skjørtorp i Rakkestad etter sin far.
 
Evensen, Jon (I1146)
 
184 Kanskje sønn av pramroer Erik Pettersen, Sundtangen.
Jacob var arbeider på Aarum 1841 og 1845 (Bakken Plads under Årum).
I 1865 var han drager. 
Eriksen, Jacob (I1418)
 
185 Kari reise til Canada i 1967, der bodde hun hos Sverre Carlsen en stund. Etter ett år dro hun til Sunnyvale, Santa Clara County i California, der hun jobbet 5-6 år i Signetech, en fabrikk som produserte schips til elektronikkindustrien. Der avanserte hun til avdelingssjef. Siden flyttet hun sørover til San Diego. Etter 14-15 år flyttet hun tilbake til Norge.¶
Hun beholdt etternavnet Hasslinger.
 
Andersen, Kari Fredrikke (I751)
 
186 Karl og Maren Oline utflyttet fra Skjeberg i 1891 til Tofteberg. Etter en tid flyttet de fra hverandre uten å være gift. Karl flyttet til Hvaler. Levde 1903 på Hvaler.
 
Andreasen, Karl Ludvig (I1670)
 
187 Kjell vokste opp med etternavnet Jensen.
2 år gammel kom han på Værn barnehjem i Skjeberg, der var han i ti år. Han hadde det godt på hjemmet, men som 12-åring flyttet han hjem til sin mor som da hadde giftet seg med Arne Kristiansen og fått sønnene Tor og Magne.¶ Kjell gikk først på Foss skole, så på Gullberg skole og deretter på Borgen skole. Som 15-åring dro han til sjøs, som så mange andre unggutter på den tiden. Han gikk kokkeskole og stuertskole og var stuert og sjømann i 30 år. Han drev deretter kafeteriaen på EPA i Sarpsborg 2-3 år og gatekjøkken i Storgata. Kjell har også kjørt drosje i Sarpsborg. Han har vært bussjåfør i Østfold Bilruter og ansvarlig for flybussen til Gardermoen.
Fra 2. sept. 1968 tok han navnet Sirstrand. Navnet Sirstrand er hentet ut fra Justisdepartementets liste for ledige navn.
Kjell var chartermedlem da Sarpsborg Civitan startet i 1978.
 
Sirstrand, Kjell Åge (I1892)
 
188 Kom til Norge fra Sverige med sine foreldre 16 år gammel.
 
Nilsdatter, Eugenie Gustava (I793)
 
189 Konfirmert 1898 i Borge.
Utflyttet til Washinton, N. Amerika 1906. 
Olsen, Oskar Vilhelm (I817)
 
190 Konfirmert 1985 i Skjeberg.
Jens og hustruen flyttet fra Varteig til Torpeberget i 1902. 
Andreasen, Jens (I1669)
 
191 Konfirmert 20/4 1984 i Vestre Fredrikstad.
1891 bodde hun hos broren Kristian i en bolig under Moum vestre og jobbet med husarbeid hos naboene. Så ble hun tjenestepike på Kviberg i Borge. 
Olsdatter Kviberg, Julie (I1755)
 
192 Konfirmert i Methodistkirken 12 Apr 1908.
1910 brukte familie etternavnet Juliansen, da jobbet Marius som ung sagarbeider. Han arbeidet ved Torp Brug helt til pensjonsalderen. En av de store hobbyene var å slå storetromma i Torp Musikkorps. Marius var kjent for sitt gode humør. Han var den første i familien som kjøpte fjernsyn, og da samlet han familien for å se sort/hvitt program. Han stengte for vinduene med pledd slik at lyset ikke skulle ødelegge opplevelsen. Jeg kan huske et urolig bilde med masse "snø" på skjermen. Marius kjøpte også moped på sine eldre dager. Han putret rundt og besøkte familie og venner. Marius og Agnes likte å samle venner om lørdagskvelden for å spille "vist" og ha det hyggelig, også med god mat og drikke.
1920 hadde de adresse hos Albert Emil Johansen på Torp i Borge. Gnr. 14, bnr. 1.
Senere bygde han hus i Snørn 5.
 
Johansen, Marius (I264)
 
193 Konfirmert i Skien 4/19 1908. Da bodde familien i Klostergd.
1910 er Agnes tjenestepike hos hotellvert O.F. Sahlberg i hans hotel i Telemarksgate 113a, Skien. Når hun føder Synnøve i 1914 står hun hjemmeværende i Sandviken, Skien. Agnes flyttet fra Skien til Tofteberg 1916.
 
Andresen, Agnes Konstanse (I265)
 
194 Konfirmert i Skjeberg 6/11 1889.
Innflyttet til Borge no.26, 1894. Han var da stenhugger.
1900 bodde de på Vingen, Tofteberg, Gnr.29 Bnr.13.
1905 bodde de på Solberget, Berg, (Berg kirkebok).
1910 bodde familien i Snipetorpgate 272 i Skien. Husleien var på 250 kroner pr. år. Oskar jobbet da som smed hos H. Muskulus.
 
Andresen, Oscar (I1658)
 
195 Konfirmert i Sverige 1895.
I 1903 var hun tjenestepike på Kirkeøya, Hvaler. 
Stärk, Sara Elisabeth (I1793)
 
196 Königsberg heter i dag Kaliningrad Oblast og er en russisk eksklave mellom Polen og Litauen.
 
Ruud, Carl Engelhart (I978)
 
197 Levde 1595. Levde 1610 på Nadem Søndre, Løken, Høland (AK).

O. Rygh skriver om Nadem-gårdene i "Norske Gaardnavne":
"Gårdene nr. 15 og 16, Naddum nordre og søndre, skrives "a Naddæimi" i 1311 (DN VI 80), i den "Røde Bog" Nadeimi (side 221) og "i Naddeimi" (side 449), "i Naddhæime" (nedre) i 1412 (DN XIII 72), Naddem i 1520, Nadim (St. 108), Nadem i 1578. Nadim 01.01.1594, Noddenn 01.02.1594, Naddem i 1617, Nadem (2 Gaarde, til nordre Nadem underbruket Haugen). Naddeimr, der synes at maatte være sms. af det ved Bærum GN. 19 omtalte gamle Ord naddr m., Pig, Spids, Stift, og heimr. Det er at mærke, at der ikke langt fra Naddumgaardene, paa den anden Side af Hovedelven, findes et Sted af Navn Nadden (udt. med Enstavelsestone), der nu er Plads under Præstegaarden. Denne Plads ligger paa en temmelig spids Odde, som dannes af Hovedelven og dens vestfra kommende Tilløb Præstelven. Pladsens Navn tilhører visselig fra først af Odden, og Navnets Brug om den forklares lettelig af den ovenfor angivne Betydning af naddr. Efter velvillig Meddelelse fra Høland skal der og i Smaalenene det svagt bøiede Nadde m. endnu bruges som Fællesord om en fremspringende Odde, Haug eller lign. Formodentlig er ogsaa Gaardnavnet Naddeimr dannet af Oddens Navn. Det er ingen Indvending, at Gaarden ligger paa Elvens modsatte Side; man finder jo oftere Gaarde, der ligge ved en Elv, benævnte efter en Tverelv, som har sit Udløb paa den anden Side af denne (se f. Ex. Nes GN. 146)".

Det var altså to Nadem-gårder, en helgård og en halvgård. Den største gården hadde i 1647 en skyld på 1 skippund 9½ lispund og den mindre gården en skyld på ½ skippund til kronen og 3 bismerpund smør til Høllands prestebol. Det er ikke lett fra kildene å finne ut hvilken av gårdene som var Nordre henholdsvis Søndre Nadem. Imidlertid anfører O. Rygh at Nordre Nadem hadde underbruket Haugen (se ovenfor).I landkommisjonens "Jordebog" fra 1665 anføres:
"Fulde gaarder - Nademb Amund Schylder 1½ Schipd Thunge
Bunden eyer Self - 15 Lpd.
och Suend Raachestad - 15 Lpd.
Huer fieger Sit med bøxell
Med Underligende Haugen Engeland, Under samme Landschyld". 
Christophersen, Even (I1379)
 
198 Levde 1614. Levde fra 1629 til 1660 på Nadem Søndre, Løken, Høland (AK).

Takket være Jon Anjer og Sten Høyendahl har det vært mulig å komme til klarhet i hvem som er forfedre til Amund Bergersen fra Søndre Nadem i Høland, senere på Søndre Næs i Trøgstad.

Hans far, Børge Nadem, var kirkeverge i 1639, og hans segl har initialene B. O.

Børger Olsen på Nordre Nadem(!) tilpantet seg i august 1643 21½ lispund i Søndre Nadem av Christopher Olsen Eid i Blaker (ekstrakt av et innlånt diplom i Riksarkivet). Denne Børger Olsen var svigersønn til Even Søndre Nadem/Soprim, og det er uklart hvorfor han i 1643 ble oppgitt å være fra Nordre Nadem. Dette kan bero på en feilskrift eller være en forveksling fra skriverens side, da det ved denne tid kom en ny oppsitter på halvgården Nordre Nadem ved navn Børger Olsen.

Antagelig drev Børge gården Søndre Nadem sammen med sin svigerfar fra omkring 1630. Angivelsen i Nordre Nadem i 1643 er antagelig en feilskrift, selv om det er også mulig at Børge drev Nordre Nadem en kort tid først på 1640-tallet. Den nye oppsitteren på halvgården Nadem kalles flere ganger "Børger Nor Nadem" i tingbøkene (07.06.1675, 31.07.1675 og 16.09.1676). Trolig er det bygdemålet som slår gjennom i tingbokreferatene.Manntallet i 1664 viser ifølge det andre prestemanntallet for halvgården Nadem:
"H: Gaarder.
Num: 43 Naddem - ½ skpd. tunge, 3 bpd. Smør.
Opsiddere.
Børger Olufsøn - 60 aar.
Deris Sønner.
Jan Børgersøn - 10 aar.
Olluff Børgersøn - 8 aar" (folio 79). 
Olsen Nadem Søndre, Børge (I1377)
 
199 Levde 1615. Levde 1645 på Nadem Søndre, Løken, Høland (AK).
Familien er omtalt i Odd Ottesens utrykte manuskript om Hølands-gårder.

Gunhild og Børge hadde følgende barn (minst):
Ca. 1625: Morten, til Soprim i Hemnes, Høland, gift med Ingeri Knudsdatter, døde i 1711. Ca. 1634: Amund til Søndre Næs i Trøgstad, gift med Dorte Fransdatter Torp, død i 1689. Morten oppgis å være 36 år i 1664 (født ca. 1628) og 80 år i 1701 (født ca. 1621). Gunhild married Børge Olsen Nadem Søndre.

 
Evensdatter, Gunhil (I1378)
 
200 Levde 1865 i Fjerdingens Gade, Christiania (Vor Frelsers Menighed). 1875 ansatt som stasjonsmester på Fet jernbanestasjon.
1891 hadde de ugift tjenestejente, Elen Arnesen, f. 1863 i Eidsskogen.
1900 var Michael stasjonsmester ved Hamar jernbanestasjon.
Levde 1910 i Strandgate 6. Hamar.

 
Bentzen Hall Abell, Michael (I1051)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 Neste»


Ta kontakt

Webmaster melding

We strive to document all of our sources in this family tree. If you have something to add, please let us know.