Hans Iversen

9. september 1850 – døde forsommeren 1886

Hans Iversen var det fjerde barnet til Ole Iversen, f. 1816 og Bertha Larsdatter, også hun f. 1816. Familien bodde da på Watvedt i Degernes i Østfold, som nå er

Rakkestad kommune. I 1855 flyttet familien med sine fem barn til Skiptvet. De flyttet videre til Fredrikstad i 1864. De bosatte seg på Trosvigbjerget i den gang Glemmen kommune. Ole fikk jobb som tomtearbeider ved sagbruk.

Hans Iversen var 14 år da familien kom til Fredrikstad. Han var da ferdig med Folkeskolen og han tok seg forskjellige jobber som visergutt og postbud. Han fikk gode attester.
Etter sedvane skulle Hans hatt etternavnet Olsen som sine søsken, men av ukjent årsak tok han samme etternavn som sin far – Iversen.

20 år gammel søkte han på Den kongelige norske Artilleri-Brigades Underoffisersskole i Fredrikstad og desember 1873 avsluttet Hans Iversen skolen med gode karakterer i både teoretiske og praktiske fag, hovedkarakter «2,01 Meget Godt». Han ble rangert som nummer 12 av 18 elever.

Som nyutdannet reiste han til Christiania (Oslo) og fikk der jobb som politikonstabel. Hans bodde i Bakkegata 14. I Kristiania fant han sin kommende ektefelle – tenåringsjenta Emma Mathilde Eugenie Ruud, født 29, juli 1855. Hun var datter av politimann Andreas Halvorsen Ruud i Christiania, født 1819 i Askim, Østfold og Maria Ruud, f. Olsdatter Ødemoe, født 1813 i Ringsaker, Hedmark.

Hans og Emma giftet seg 29. juli 1875 i Grønland menighet, Christiania. Emma fylte 20 år denne juli-dagen.

Ikke lenge etter bryllupet oppsto en konflikt mellom Hans Iversen og hans svigermor. Maria Ruud var enke etter Andreas Halvorsen Ruud som døde i 1863. De eide en bygård i Christiania og hadde en betydelig formue. Maria satt i uskiftet bo og forvaltet disse verdiene.

November 1875 leverte Hans Iversen en skriftlig begjæring til Magistraten om at svigermoren på grunn av drikkfeldighet må bli gjort umyndig. Svigermoren blir beskyldt for at hun daglig «befinner seg i en mindre bevisst tilstand på grunn av Nydelse af stærke Drikke».
Motivet for svigersønnens opptreden var å beskytte sin kones farsarv som svigermoren ikke ville utskifte med ham. Da er det å si at Madam Ruud erklærte beskyldningen mot henne om drikkfeldighet for helt usann og framla en attest fra en av Hans Iversens vitner, Maren Clausen. Hun erklærte at Madam Ruud har ført et ordentlig liv og alltid har vært en strevsom husmor og i særdeles grad har hun bidratt til å forøke sitt bo. Attesten er avgitt under ed.

På denne tiden fikk Hans Iversen avskjed fra politiet og han blir sjømann. 1876 flytter familien til Fredrikstad.

Hans og Emma Iversen fikk fem barn:
Fredrikke Marie Andrea, f. 2. januar 1876
Oskar Carl Vilhelm, f. 6. februar 1878
Axel Valdemar Ragnvald, f. 3. november 1879
Amalie Wilhelmine Eugenie, f. 4. juni 1881
Martin Andreas, f. 26. oktober 1886

I Fredrikstad bosatte familien seg på Apenesberget og i byen etablerte Hans sin pantelånerforretning. Han var også tidvis sjømann. Økonomien i familien var nok ikke bra, Hans Iversen førte hele tiden en kamp for å få ut mer av farsarven som svigermoren hadde testamentert til sine barnebarn. Det var en betydelig korrespondanse mellom Hans Iversen og hans advokat og Magistraten i Christiania.

Denne konflikten i familien vedvarte helt til svigermor Maria Ruud døde i 1881. Men arven fikk han heller ikke da, det var Fredrikstad Sosialkontor som forvaltet arven og delte ut til mor og barn i den grad de trengte penger til mat og klær og betale for fosterhjem.

Etter svigermorens død i 1881 ble det et stort skifteoppgjør. (Dokumentasjon for dette fant jeg i en mappe på Riksarkivet i Oslo, med ca. hundre bilag fra oppgjøret).

Første halvdel av 1880-årene var krisetider i familien, faren sjømann, pantelåner og tidvis oppholdt han seg i Amerika sammen med tjenestepiken. Emma var delvis psykisk syk og kunne ikke ta seg av barna som ble satt ut i fosterhjem. Fredrikke kom til Hvaler, Oskar kom til Berg i Torsnes, Axel kom til Stubbene i Torsnes og yngstemann hos en snill dame i Fredrikstad.

Høsten og julen 1885 var Hans Iversen hjemme hos familien i Badehusveien 3 på Apenesfjellet. På våren 1886 reiste Hans til Amerika for siste gang. Han kom til fiskeribyen Gloucester nord for Boston i USA hvor han mønstret på fiskebåten «Seth Stockbridge» hvor hans bror Anton Olsen var skipper. De fisket ved Grønland på forsommeren 1886 da de forliste og hele mannskapet forsvant i havet.
På nettsiden «Out of Gloucester» finner vi opplysningene om forliset med hele mannskapslisten. Hans Iversen kalte seg Olson og ble omtalt som svensk og singel. Amerikanske rederier og institusjoner visste nok ikke å skille Norge og Sverige.

Emma Iversen som satt igjen hjemme uten å få erklært mannen død. Hun måtte få penger til livsopphold fra barnas arv og mannens formue gjennom Fredrikstad sosialkontor som forvaltet pengene.

Først når moren, Emma Iversen, døde på sommeren 1900 starter eldste datter Fredrikke Marie og hennes mann Karl Johannesen i gang prosessen for å frigjøre hele arven og verdiene etter foreldrene Hans og Emma Iversen. Se vedlegget «Stevning».

Hans Iversen døde 36 år gammel og Emma døde 45 år gammel. De 10 årene ekteskapet varte var nok meget turbulente. Hva var egentlig årsaken til problemene? Kampen om pengene? – Emmas farsarv som var betydelige verdier på den tida.

I et brev av 2. august 1880 fra Overretssagfører Sørensen på vegne av Hans Iversen til Kristiania Magistrat, skriver han blant annet følgende:
«Under påskud af sygdom lokker  moderen sin datter ind til Kristiania, hun forlod sin mand sidst lørdag på jernbanestationen med løfte om at komme tilbage samme eller neste dag. Men da moderen har ubetinget magt over sin datter, har hun overtalt hende – Emma er lide udviklet, lidt tåbelig – til at blive. Manden sidder nu tilbage med tre børn, hvoraf det yngste er åtte måneder gammelt.»

Dette sier ikke alt, – husk dette var et partsinnlegg for Hans Iversen, men det sier litt om tonen mellom partene.

I pakken med hele skiftesamlingen jeg fant på Riksarkivet i Oslo, finnes utallige dokumenter med argumenter og synspunkter til fordel for begge, både Emma og Hans Iversen.  Jeg vet ikke hvor mye av dette som bør legges ut på internett.

Det vi vet er at alle fem barna klarte seg bra gjennom livet. Alle giftet seg og fikk store familier, Amalie og hennes familie emigrerte til USA.

Hans Iversen døde på forsommeren 1886 på fiske ved Grønland, 35 år gammel.
Hustruen, Emma Iversen, døde i Fredrikstad 20. juli 1900 nær 45 år gammel.