Edvard Martinsen

26. februar 1856 – 25. august 1929.

Tomtearbeiderne-6

Edvard Martinsen

Edvard Martinsen var eldste sønn av fem barn Martin Andersen og Sørine Andersdatter hadde sammen. Han ble født på Delås, Navestad nordre i Skjeberg. Han ble døpt 30. mars 1856 i Skjeberg. Faddere ved dåpen var Petter Andersen Delaas, hustru Sofie Andersdatter, Johan Gundersen Klavestad, Helene Gundersdatter, Petter Andersen Syverød og Anne Bolette Andersdatter Hornes.
Familien flyttet 1857 til Årum nordre, Rosmannsbrakka.
Konfirmasjonsdagen var 1. oktober 1871 i Borge.
1875, 19 år gammel,  bodde Edvard fortsatt hjemme hos foreldrene og arbeidet med «Hjelper Faderen». Faren jobbet da på Hafslunds Tomter som sorterer med akkordarbeid slik at Edvards hjelp gav et godt påslag i lønnen.

Edvard gifter seg 1. desember 1882 med Nicoline Christiansdatter, f. 30. mai 1851. Hun var fra Hølberget på Vesten, og gikk under navnet Linna. Hun var datter av gårdmann Christian Ingebretsen, f. 1819 og hustru Lene Andersdatter, f. 1811 på plassen Myra under Thorsø herregård .
Edvard og Linna fikk en gutt to år før de giftet seg.

edvard

Edvard Martinsen

nicoline

Nicoline Martinsen, f. Christiansdatter

Her er barna:
Lorentz, f. 18. oktober 1880,  døde 2. april 1881, bare halvt år gammel.
Marie, f. 7. mars 1883, døde 8. mars 1890, syv år gammel.
Sigrid, f. 17. november 1885.
Morten, f. 23. desember 1890.
Loi Kristian, f. 10. november 1895.

edvard sjomannsrulle

 

edvard sjomannsrulle velox

Bark Velox, 374 tonn, bygd i Arendal 1868, ble innkjøpt til Fredrikstad i 1890 fra Stavanger for 21.000 kroner.

Velox gikk til Brasil og hentet en last med pitchpine-tømmer med skipper Hans Alexandersen, som døde i Santos av gulfeber. Styrmann Edvard Martinsen måtte da føre skipet hjem til Europa. På reisen fra Santos i Brasil måtte Velox den 6. januar 1893 forlates i sterk OSO storm 15 kvartmil SV av Fastnet, sør for Irland. Mannskapet ble tatt opp av en damper, og Velox selv ble tre uker senere berget inn til Queenstown i ”good condition”. Skroget ble likevel etter en tid kondemnert.

Les mer om den dramatiske turen med bark Velox fra Brasil til Europa her.

DØDEN I SANTOS – Edvard Martinsen var i Santos med bark Velox.
På begynnelsen av 1890-tallet var det mange norske seilskuter som gikk med kull og stykkgodsfrakt på Brasil. Konkurransen med dampskipene gjorde det vanskelig for seilskutene på fraktmarkedet. Håpet var at seilingene på Brasil skulle skaffe gode inntekter og holde liv i seilskutene enda en tid. De første tre årene av 1890-tallet kom i stedet til å bli ett av de aller mørkeste kapitlene i norsk seilskutehistorie. Hundrevis av norske sjøfolk mistet livet under dramatiske forhold, mange fartøy gikk tapt og seilskutenæringen fikk enda en spiker i kista.

Les mer om gulfeberepidemien blant norske sjøfolk i Santos, Brasil.

Edvard Martinsen sluttet som sjømann i 1895. Den siste skuta han mønstret av var «Randveig».

Huset til Edvard Martinsen i Hulberget, Vesten. Huset ble revet i 1939 og bygd nytt av Loi og Anna Martinsen.

Huset til Edvard Martinsen i Hulberget, Vesten. Huset ble revet i 1939 og bygd nytt av Loi og Anna Martinsen.

1889 kjøpte Edvard hus på Vesten, i Hølberget, av Andreas Eriksen. Huset lå ved elvekanten rett innenfor Soppemaskin til Hvidsten lense.
Det var da naturlig at han begynte å arbeide i lensa etter å ha avsluttet sjømannslivet.

I en kilde står han anført som befrakter i lensa, i den jobben ble sortering og reparering av vaiere en del av arbeidet.
Les mer om Hvidsten lense her.

Edvard Martinsen var formann i byggekomiteen for Hvidsten bedehus som ble oppført i 1905 med betydelig dugnadsarbeid.
Edvard døde 25. august 1929, 73 år gammel, etter åtte år som enkemann. Hustru Nicoline døde 5. april 1921, nær 70 år gammel.
Sønnen Loi Kristian med familie overtok huset på Vesten.

Vesten lense 1900

Vesten lense 1900

lense

Soppemaskinen ved Hvidsten lense lå rett ved eiendommen til Edvard Martinsen i Hølberget.

Edvard Martinsen 1856-1929 og barnebarnet Knut Martinsen 1921-1982.

Edvard Martinsen og barnebarnet Knut Martinsen. 1923.